KJERNEKRAFT, HOVEDSTAD OG HØYE AMBISJONER – REISEBREV FRA USA

Da avslutter jeg reportasjene fra kunnskapsreisen om kjernekraft med reisebrev og bilder fra USA-delen av turen

Etter noen uforglemmelige dager i Canada, gikk turen videre til Washington D.C. – en by som ikke bare er USAs politiske hjerte, men også en sentral arena for global kjernekraftpolitikk.

Onsdag – fra Toronto til hovedstaden

Vi reiste fra Toronto og landet på ettermiddagen i Washington D.C. Der ble vi ønsket velkommen på den norske ambassaden, et imponerende bygg i flotte grønne omgivelser – rett over gaten for residensen til USAs visepresident, J.D. Vance. Det var mye politioppbud og styr der, men på ambassaden var stemningen lun og fin.

Ambassadør Anniken Huitfeldt tok imot oss, og jeg fikk selv gleden av å holde innlegg for henne og de øvrige deltakerne. En flott og verdig avslutning på reisedagen.

Torsdag – faglig dypdykk hos NEI

Hele torsdagen tilbrakte vi hos Nuclear Energy Institute (NEI). Der ble vi møtt med navneskilt, kaffe og en rekke industriaktører. De som jobber i NEI har typisk industri- og myndighetserfaring. Temaene som ble behandlet var sentrale for kjernekraftens fremtid:

1. Public Acceptance

2. Regulatory Challenges

3. Financing

4. Fuel Cycle

5. Use Cases

6. Contracting Options & Partnership Structures

Det ble mange gode samtaler med selskaper som Holtec, NuScale, X-Energy, GE Hitachi, Deep Isolation (lagring av avfall i borehull) og vi fikk virkelig innsikt i hvordan USA jobber for å få SMR på plass – både teknologisk og politisk. NEI, som er finansiert av industrien, har samtidig en tett dialog med offentlige myndigheter – og det merkes. USA har 180.000 tonn høyaktivt avfall som de skal lagre i dypdeponi og de syntes jo det var interessant å høre hvor mye oppstyr Norge lager rundt sine 17 tonn fra Halden og Kjeller. Ordfører i Halden, Fredrik Holm, gjorde det også klart at det er et politisk vedtak i kommunene om at de ønsker å håndtere lagringen av Norges avfall. Kvelden ble avsluttet med en middag i regi av Holtec, med god mat og gode samtaler.

Fredag – Government Day hos U.S. Department of Commerce

Fredagen ble en tungvekter. Vi besøkte hovedkvarteret til U.S. Department of Commerce, rett ved Det hvite hus. Vi ble ønsket velkommen av Deputy Assistant Secretary, og møtte sentrale representanter fra:

– U.S. Department of Commerce

– U.S. Department of State (fokus på ikke-spredning og internasjonal sikkerhet)

– U.S. Nuclear Regulatory Commission (NRC) – som uttrykte en klar intensjon om å bidra med støtte til norsk kjernekraftsatsing

– U.S. Department of Energy (DOE) – som står bak den omfattende rapporten “Nuclear Liftoff” og en tredoblingsplan for amerikansk kjernekraft

– Export-Import Bank of the United States (EXIM) – som ønsker å bidra til finansiering av kjernekraftprosjekter også i Norge

Spesielt minneverdig var samtalen med Paul Murray, som oppsummerte hvorfor DOE mener kjernekraft er helt nødvendig til tross for kompleksitet og kostnader:

1. Energisystemet blir mye billigere med kjernekraft enn uten (de viste til analyser og studier blant annet fra California)

2. Den ivaretar miljø og natur

3. Og viktigst av alt – energisikkerhet

Amerikanerne har altså et helt annet syn på energisystemets totalitet enn det deler av den norske debatten preges av. Forskjellen er at de har kjernekraft mens Norge ikke har det. Det ble også trukket fram at Norge bør gå fra å diskutere “Levelized Cost of Electricity” til å se på totale systemkostnader – akkurat som DOE har vist i sine analyser. De fant det underholdende med de norske påstandene om at SMR bare er PowerPoint-teknologi, og da vet du at noen hjemme har bommet på virkeligheten.

Fredag ettermiddag – besøk hos X-Energy

Etter det offisielle programmet dro Steffen Oliver Sæle og jeg videre til X-Energy sine kontorer i delstaten Maryland. Der fikk vi besøke et avansert kontrollrom som kan styre opptil 12 SMR-er samtidig – noe som gir stor effektiviseringsgevinst.

De fortalte at den første reaktoren på en site krever ca. 100 ansatte, men ved flere reaktorer på samme sted vil bemanningsbehovet synke betydelig. De har også bygget en omfattende virtuell VR-simulator for opplæring, og bruker psykologer aktivt for å forbedre læringsprosessen.

Interessant nok ønsker de ikke bare kjernekraftfolk – de vil ha folk fra andre bransjer som kan tenke nytt. Her ble det særlig fremhevet at erfaring fra oljeindustrien er svært verdifull. Også i vårt møte med myndighetene ble det påpekt at Norge har et godt utgangspunkt, og opplæringen for å omstille fagfolk kan ta så lite som 1–2 år. Dette er en unik mulighet for å skape nye og godt betalte jobber for tusenvis av dyktige nordmenn.

Søndag – turist i verdensmakten

Søndag fikk vi fri. Washington D.C. er en by med 700 000 innbyggere, men med monumenter som gjør inntrykk: Det hvite hus, Lincoln Memorial, Capitol Hill og Washington Monument – omgitt av enorme grønne områder.

Steffen Oliver Sæle og jeg fikk spilt inn noen videopodcaster – noen seriøse, noen litt mer løsslupne – og vi brukte dagen som ekte turister. Søndagskveld bar det hjemover til Norge igjen, slitne og trøtte, men fulle av inntrykk.

Tusen takk

Denne reisen har vært av stor betydning – både personlig og faglig. For oss i Norsk Kjernekraft har det vært avgjørende å møte aktører, knytte kontakter og se hvordan kjernekraft faktisk bygges ut – i praksis. Men viktigst av alt: dette var en reise der hele bredden av norsk kjernekraftengasjement var med. Industrien, akademia og medlemmer av kjernekraftutvalget deltok. Det gir håp.

En stor takk til Tone Nymoen ved den canadiske ambassaden og Heming Bjørnå ved den amerikanske ambassaden i Oslo – begge har levert et program i verdensklasse. Takket være dem fikk vi være med på noe helt unikt. Nå er vi hjemme igjen – med jetlag i kroppen og en dypere tro på at kjernekraft blir en del av Norges energiframtid.