REISEBREV FRA CANADA

Reaktorer, utsikt og læring i verdensklasse – for en reise til Canada

Det finnes turer, og så finnes det TURENE. Nå er vi ferdig med den kanadiske delen av studieturen vår om små modulære reaktorer (SMR), og jeg må bare si: dette har vært helt vanvittig lærerikt, inspirerende og gøy. Her kommer et lite reisebrev – dag for dag:

Lørdag – reisen begynner

Vi forlot Bergen og fløy via København sammen med min gode kollega Steffen Oliver Sæle fra Norsk Kjernekraft. Over nordøstkysten av Canada åpnet skydekket seg, og vi ble møtt av et vilt og vakkert landskap med fjellkjeder, isbreer og frosne fjorder. En flyreise med utsikt som vi vil huske. Vel fremme i Toronto var det rett i seng – jetlag kombinert med forventningene om en tettpakket uke.

Søndag – turist i energibyen Toronto

Fridag. Toronto er en storby med tre millioner innbyggere, og 16 millioner i hele Ontario. Vi tok turen opp i CN Tower – 450 meter over bakken. Tårnet like høyt som de planlagte dype deponiene for brukt brensel i bakken, bare motsatt vei. En ganske mektig sammenligning. Fra toppen så vi hele byen, innsjøen og horisonten langt der ute. Jeg rakk også å spille inn en liten videopodcast (en bergensers drøm om å bli influenser ) før vi avsluttet med god mat og forberedelser til det faglige programmet som startet dagen etter.

Mandag – tung fagdag med innsikt fra toppnivå

Fullt seminar arrangert av blant annet OCNI og Canadian Nuclear Association – i regi av den canadiske ambassaden. Vi fikk møte Ontario Ministry of Energy og høre om provinsens kjernekraftstrategi. De har mye vannkraft (20-25%), men deres kjernekraftverk leverer mye mer energi (60%), og de gjør det på en brøkdel av arealet. De har også litt vindkraft (og bittelitt sol), men sliter med de samme utfordringene som i Norge med motstand. Vi ble presentert for Canadas plan for dypt geologisk deponi av brukt brensel, og det som er spesielt interessant er at hele 24 kommuner kjempet om å få avfallsanlegget. De som vant har 77% oppslutning blant innbyggerne. Vi fikk også innsikt i SMR-satsingen via OCNI sitt “Ready4SMR”-program.

Noe av det mest imponerende var samarbeidet mellom Ontario Power Generation, GE Hitachi, AECON og AtkinsRéalis – en modell for risikodeling og læring. Dette samarbeidet har allerede bevist sin verdi under moderniseringen (refurbishment) av CANDU-reaktorene, og nå bruker de samme metode for SMR. Poenget er å høste læring ved å dele kunnskap, en modell som bør følges i Norge.

På kvelden var det mottakelse i regi av den norske ambassaden og deretter middag på toppen av en skyskraper med fantastisk utsikt – en nydelig avrunding.

Tirsdag – Darlington og utdanning i verdensklasse

Tidlig buss til Darlington Nuclear Information Centre. Her ble vi møtt av ledelsen i Ontario Power Generation og fikk se anlegget med fire CANDU-reaktorer som til sammen produserer 30 TWh strøm i året – det er voldsom kapasitet på et lite areal. Rundt anlegget var det gangstier, fotballbaner og grøntområder. Midt i alt dette: byggingen av SMR-en er allerede i gang og kraftverket skal være i drift i 2029. Deretter skal det bygges ytterlige tre, alle fire i drift i 2036. Gravemaskiner, kraner og synlige konturer av fremtidens kjernekraft.

Vi fikk også besøke en fullskala mock-up av CANDU-reaktoren, bygget for opplæring. Investeringen på 30 millioner kanadiske dollar har spart inn seg selv mange ganger allerede. Det var en unik mulighet å gå inn og se hvordan reaktoren ser ut, hvordan man bytter brensel, og hvordan vedlikehold trenes i praksis.

Deretter bar det videre til Ontario Tech University, hvor vi ble møtt av universitetsdirektøren og fikk omvisning på et studiested som virkelig har forstått kjernekraftens rolle. Her utdannes studenter til hele verdikjeden – fra gruvedrift og anrikning, til drift, vedlikehold og avfallshåndtering. En nasjonal strategi for kompetansebygging som vi har mye å lære av i Norge.

Tirsdag kveld – magisk avslutning i VR-lab

Dagen ble avrundet med et besøk hos GE Hitachi, der sjefen for Canada, Lisa McBride, tok oss imot til en kveld med VR-opplevelse av BWRX-300-reaktoren. Her kunne vi stå inne i reaktoren, se de blå fisjonsglimtene – alt i virtual reality. En sjelden mulighet til å se det man aldri ville fått oppleve fysisk. En perfekt avslutning på en tett og fantastisk dag.

Det canadiske opplegget har vært utrolig profesjonelt gjennomført. En stor takk til Tone Nymoen ved den kanadiske ambassaden i Oslo som har gjort en helt formidabel jobb med å sy sammen et program som traff midt i blinken – både faglig og sosialt. Vi har blitt klokere, mer inspirerte og enda mer overbevist om hva som er mulig når man satser på kjernekraft.

Neste stopp: Washington D.C. og nye opplevelser i regi av den amerikanske ambassaden. Det kommer et nytt reisebrev derfra også