Sikkerhet og avfall
EUs vitenskapspanel slår fast at kjernekraft er minst like grønt og bærekraftig som fornybar energi.
Moderne kjernekraftverk er den tryggeste energikilden vi har, og avfallet kan trygt lagres under bakken. Gitt en lekkasje i fjern framtid, vil den ekstra strålingen i området være lavere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen, altså ufarlig.
Livsløpsanalyse
FN konkluderer med at kjernekraft har den laveste negative påvirkningen på økosystemer, ressursbruk og menneskers helse (inklusive faren for kreft). Dette gjelder enten disse parameterne sees samlet eller separat. Eller sagt på en annen måte: Kjernekraft er det beste valget for klima, natur og miljø.
Typiske motforestillinger
Vanlige motforestillinger handler som regel om sikkerhet, avfallshåndtering, kostnader, mangel på kompetanse, samt
at vi ikke trenger kjernekraft. Mange av motforestillingene gjelder enten gamle kraftverk eller er ikke i samsvar med forskning.
Kjøling, brensel og moderator
Det finnes forskjellig kjølemedier for å kjøle ned reaktorer i dag.
•Vann (“lettvann”, tungtvann). Eksempel: Trykkvannsreaktor (PWR), kokvannsreaktor (BWR), trykksatt tungtvannsreaktor (PHWR, f.eks. CANDU) og kokvannsreaktor med tungtvann (f.eks. Haldenreaktoren).
•Gass (helium, CO2). Eksempel: Høytemperaturs-gassreaktor (HTGR).
•Metall (bly, natrium, litium). Eksempel: Blykjølt reaktor (LCR) etc.
•Salt (natriumklorid, natriumfluorid). Eksempel: Saltsmeltereaktor (MSR).
Brensel til reaktorer kan man og velge forskjellig fra.
•Uran “fisjonerer” direkte. Noen uranisotoper brukes vanligvis til “avling” av andre fisjonerbare elementer i reaktoren. Uranoksid er mest vanlig, men andre uranbindinger kan også være aktuelle (uranklorid, uran blandet inn i bly, resirkulert brukt brensel (MOX)).
•Thorium er en “avler”. Dvs. at thorium omdannes i reaktoren til en uranisotop som videre brukes til fisjon.
Moderatorer er til for å regulerere nøytronhastighet/nøytronenergi
•Eksempel: Vann, grafitt, natriumhydroksid. Reaktorer med moderator kalles “termiske”.
•Enkelte reaktorer bruker ikke moderatorer. Disse kalles “raske”.
Forskjellige generasjoner
Generasjon III+
•Typisk vannkjølte, vannmodererte reaktorer som bruker uran som brensel. Slike er i kommersiell drift i dag.
Generasjon IV
•Typisk reaktorer med andre kjølemedier, brensler og moderatorer. Mange har tidligere vært eksperimentert med. Realistisk nærmere 2040.
Forskjellige størrelser
•Små modulære reaktorer (SMR). Disse har effekt på maksimalt 300 MW. Unntak finnes slik at en bedre klassifisering vil være maksimalt “noen hundre” MW og med kostnad på maksimalt NOK 20 mrd.
•Mikroreaktorer. Disse har effekt på maksimalt noen megawatt (sammenlignbare med små vannkraftverk).
•Konvensjonelle reaktorer. Mange ganger større enn SMR, og med effekt på 1000+ MW
Regulatoriske rammebetingelser
Selv om ikke alt er på plass, så starter vi ikke fra “scratch”. Vi har blant annet følgende:
•DSA (tidligere Statens strålevern) er en kompetent tilsynsmyndighet med internasjonale forbindelser
•Sentrale lover og forskrifter (oppdateres jevnlig):
•Atomenergiloven
•Strålevernloven og -forskriften
•Forurensningsloven
•Sikkerhetsloven
•Plan- og bygningsloven
•Forskrift om konsekvensutredninger
•25 definerte vilkår for konsesjon etter atomenergiloven. DSA publiserte en utfyllende veileder i september 2022.
•Sikkerhetsstandarder fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) danner kravbildet, slik de gjør i andre land.
•Lovverket er basert på internasjonale konvensjoner og direktiver, hvilket gir oss lignende rammebetingelser som andre land.
Kunnskap og kompetanse
Norge har allerede mye relevant kunnskap og kompetanse, og her er noe av det vi har:
•Norge trenger ikke bygge reaktorene selv, men må drifte dem
•IFE har viktig kompetanse og erfaring
•Driftet 4 kjernereaktorer
•Bidrar med dekommisjonering og avfallshåndtering
•Simulator for drift av vanlige reaktorer og SMR
•Norsk oljeindustri har lang erfaring
•Sikker drift av avanserte oljeinstallasjoner
•Relevant sveisekompetanse
•Petroleumsloven og petroleumstilsynet (PTIL)
•Konsesjonssøknader
•Universitetene har studier innen kjernefysikk, men de må oppdateres til å omfatte sikker drift av kjernekraftverk